Egersund Bedehus (med pipe midt på taket) hvor ImF Rogaland ble stiftet i 1901

ImF Rogalands historie forteller fra oppstartstiden for over hundre år siden, om personer med forskjellige yrker og utrustning som fikk en brann om å dele Jesus med sine naboer. De våget å samle seg til felleskap om Bibel og bønn. Dette gjorde de som et resultat av at Hans Nilsen Hauge vant fram med kampen for at personer uten prestestilling også kunne si noe om Jesus i offentlige samlinger. Noen indremisjonspredikanter fra Bergensområdet kom sørover til Rogaland med en forkynnelse som skulle gi starthjelp til dannelsen av indremisjonsforeninger. Profilen på deres forkynnelse la også til rette for vekkelsene som etter hvert kom med vår bevegelse. De forkynte til mennesker at de kunne komme til Jesus i dag, slik som de var. I Dalane ble det mot slutten av 1800-tallet dannet flere slike foreninger av mennesker som med sine liv og sin møtevirksomhet ledet mennesker til Jesus. Disse foreningene gikk etter hvert sammen om å danne en krets, et samarbeidstiltak, som kunne ansette forkynnere. Kretsen skulle også gi inspirasjon og hjelp til at fokuset på de som levde sine liv uten Jesus måtte være hovedprioriteten. ImF Rogaland ble stiftet i Egersund i 1901. Etter hvert ble det dannet flere foreninger utover i Rogaland som sluttet seg til denne kretsen som etter hvert fikk navnet Rogaland Indremisjon og ble tilslutta Det Vestlandske Indremisjonsforbund. Kretsen ble et bindeledd mellom disse foreningene, men skulle ikke ha noen myndighet over de lokale lag og foreninger. Kretsen skulle være en tjenesteyter for lagene og ha en fellesfunksjon på vegne av det lokale indremisjonsarbeidet. Alle innmeldte lag og foreninger kunne da sende sine utsendinger til kretsens årsmøter og der være med å ta avgjørelser i veivalg og prioriteringer for indremisjonskretsen. Slik har strukturen vært i Indremisjonsforbundet helt fra starten og fram til i dag. De lokale lag og foreninger er selvstendige og gjør selv sine strategiske valg for hvordan de vil drive sitt arbeid. En har likevel lagt som premiss for organisasjonen at lag og foreninger forplikter hverandre til å stå på samme læregrunnlag, altså på Bibelen og med en evangelisk, luthersk bekjennelse. Denne organiseringen har vært et gode for organisasjonen, og vi vil fremdeles være en bevegelse bygd opp etter de samme prinsipper.

Helt fra starten av sendte Gud vekkelser gjennom vår bevegelse. Mennesker ble frelst og fikk et kristent fellesskap der de kunne vokse i tro og kjennskap til Jesus. Bedehus ble bygget. Både enkeltkristne og foreninger var engasjert i sine medmenneskers liv og sine nærmiljø for å få kontakt med dem og kanskje få lede dem til Jesus. Et par steder ansatte lokale indremisjonsforeninger personer som skulle gå rundt i hjemmene med praktisk omsorg, pleie av syke og en hilsen fra Bibelen. Ekte Jesus – liv i hverdagen og omsorg for menneskene rundt seg var døråpnere for evangeliet inn til mange rogalendinger. Vi var også med og drev Solborg Folkehøgskole i Stavanger noen år på begynnelsen av 1900-tallet. Forkynnerne talte om Jesus og det å få komme til ham som du er. Vekkelsene satte spor etter seg. Mange ble frelst. Disse vekkelsene kom når Gud sendte dem, de kom uregelmessig og var ulike i omfang og resultat. Lengten etter at flere skulle bli frelst førte de troende inn i bønn. Forkynnelsen holdt fokuset oppe på de som levde uten Jesus. Fellesskap og nattverd gav kraft og styrke til å leve i tjeneste for Herren. Arbeid blant barn og unge ble også et sterkt fokus etter hvert og gav hjelp i unge år til å si ja til Jesus og følge ham. Leirarbeid ble også en satsing som gav frukter for Guds rike, og på 1960-tallet ble Ognatun leirsted bygget. Mange møtte Jesus gjennom leirarbeidet og det skjer også i dag.

På siste del av 1900-tallet ble vekkelsene færre. Enkeltpersoner ble fremdeles ledet til tro gjennom venner som gjorde Jesus synlig med sine liv og vitnesbyrd. Indremisjonsfolket ba og ba om vekkelser. De kom ikke så sterkt og ofte som før. Hverdagslivet til rogalendingene har blitt veldig forandra i de godt hundre år indremisjonskretsen vår har eksistert. Teknisk, vitenskapelig og kulturelt har utviklingen vært stor. Respekten for Gud og Bibelen var stor i nesten hele folket vårt for hundre år siden. I dag er respekten for og kunnskapen om Gud liten. I tillegg har vi rogalendinger blitt rike og fått en formidabel velstandsøkning. Jesus sier at rikdom er det som lettest skaper hinder for tro og Jesusetterfølgelse. Når i tillegg bibelkunnskapen nå er mye mindre og travelhet, karrierejag og en frafallsbølge slår inn, må vi erkjenne at prosentandelen kristne er på vei nedover i Rogaland. Vi må også erkjenne at vi flere steder ikke har nådd ungdommer og unge familier gjennom vårt arbeid.

Gud har brukt vår bevegelse. Vi har drevet misjon rundt om i fylket som vi tror har gitt evige resultater. Deler av vårt arbeid har blitt redusert, men vi tror at Gud vil bruke oss videre. Vi kjenner at Gud utfordrer oss til å finne veien inn til menneskene i våre nærmiljø. Vi tror virkelig at Gud vil bruke oss i tiden som kommer for å lede flere til ham.