Av Inger Johanne Klausen

116 personer fra en rekke ulike nasjoner feiret jul på Ognatun 27. desember, da ImF Rogaland inviterte til julefeiring. .

Hele 116 store og små fikk fredag 27. desember delta på ImF sin julefeiring på Ognatun. Julefeiringen på Ognatun har etter hvert blitt en tradisjon, og årets feiring var den syvende i rekken. Enkelte har vært med fra starten, mens andre var med for første gang i år.

Det hele startet da ImF Rogaland hadde en strategisamling, med tanker og drømmer for fremtiden. Anne Berit Aarsland, som er daglig leder for ImF-Ung Rogaland, ønsket sammen med familien sin å leie Ognatun for å feire jul sammen med dem som ikke hadde det så greit i høytiden. Hun fikk da tilbakemelding fra kretsen om at dette kunne være en del av ImF sitt diakonale arbeid, og dermed kunne Anne Berit forberede arrangementet i arbeidstiden sin. De første årene ble feiringen holdt på julaften, men de to siste årene har den blitt avholdt tredje juledag. Antallet som deltar har økt, fra rundt 50 i starten og til 116 på årets feiring. I år var det dessuten flere på venteliste.

 

Arrangementet inviterer til en tradisjonell norsk, kristen julefeiring, med formidling av juleevangeliet, julemiddag med ribbe og pinnekjøtt, gang rundt juletreet, julekaker og pakker. Inkludert i pakken var ett år med forbønn for mottakeren. Bak dette, med Anne Berit Aarsland i spissen, står en komite som teller 29 medlemmer. Disse fordeler ulike oppgaver seg i mellom, men hovedoppgaven er å bidra til en hyggelig feiring sammen.

Senait fra Etiopia er en av dem som har vært her samtlige år. Første gangen var eldste datteren bare 4 måneder, mens hun nå er blitt skolejente og kunne samtlige julesanger på rams. Senait er vant med julefeiring sammen med familien, der alle var samlet. Hun vokste selv opp med 5 brødre og 5 søstre i hjemmet, så det var god stemning når alle var samlet hjemme. Hun savner familien, men opplever at julefeiringen på Ognatun gir henne noe av fellesskapet hun savner.

Viktoria er på Ognatun sammen med sønnen Rahman. Viktoria er oppvokst i Estland, og feirer jul på Ognatun for tredje gang. Når Viktoria var barn var Estland en del av Sovjetunionen, som var en ateistisk stat. Da var det ikke lov med julefeiring, og barna fikk heller ikke lære om verken kristendom eller andre religioner. Først i 1991, da Estland ble egen stat, feiret de jul. Moren var ortodoks, og julen ble derfor feiret i flere omganger fra 24. desember til 20. januar. Viktoria savner ikke den estiske julefeiringen, men setter pris på at hun og sønnen får lære den norske julekulturen å kjenne, og etterhvert kan lære videre disse tradisjonene til nye slekter.

Rayan og Fidaa er fra Libanon, og de sitter sammen med Evoun og Rachel fra Syria. Den ene familien er muslimer, den andre kristne. Begge familiene har feiret jul på Ognatun de siste årene, og setter stor pris på det. Fra hjemlandene sine er de vant med julefeiring der flere deltar, og de savner familie og venner som de bodde sammen med før.. Som regel var det slik at de kristne inviterte til feiring på julaften, mens muslimene inviterte til nyttårsfeiring. Mye av feiringen foregikk utendørs, med massevis av julepynta trær, grilling og julepakker. Gudstjeneste i kirken hører også julen til, sier Evoun, som er vant med at alle går i kirken første juledag. Adventskalender var en ny tradisjon de ikke var vant med før de kom til Norge, en tradisjon jentene setter stor pris på. Rayan synes likevel det beste med den norske julen er pinnekjøttet, og at det er mer høytid. Når man har flere dager som feires, skapes høytid, sier Rayan.

Feiringen på Ognatun har kommet for å bli. Både komitè og deltakere gir uttrykk for at sammenkomsten bidrar til fellesskap, integrering, ny kunnskap og nye bekjentskaper. Feiringen er en arena der ønsket er at alle skal ses, og at julens budskap skal vises igjen i handling.